Nå er boken her!
Etter mer enn to års svært intensivt arbeid kan endelig Lisa Thelin Knutsen og medforfatter Gunn Thelin Knutsen lansere boken “Folk i Pedersgata - På godt og vondt gjennom 100 år”.
Lisa Thelin Knutsen og Gunn Thelin Knutsen med den rykende ferske boken i hende.
På hele 460 sider tar Lisa Thelin Knutsen og datteren Gunn Thelin Knutsen leseren med på en reise gjennom et århundre av liv, historier og minner fra Pedersgata.
Storhaug historielag inviterer til boklansering 5. november
Boken “På godt og vondt gjennom 100 år” tar for seg både husene og menneskene som bodde i Pedersgata. Del 1, som lanseres nå, dekker husene fra Pedersgata nr. 2 til 69 i tidsrommet ca. 1860–1960.
Hvert hus har fått sitt eget kapittel, og mellom dem finner man små fortellinger, anekdoter og glimt fra livet i gata og bydelen.
Tid: 5. november kl. 17:30.
Sted: Ryfylkegata 49 (Lervigkvartalet, inngang C – ved siden av tårnet).
Under lanseringen får du også anledning til å kjøpe boken som koster kr 499,-
Annalisa Thelin Knutsen, som oftest bare blir kalt Lisa, har i over 16 år lagt ned et imponerende arbeid med å samle og formidle historien om Pedersgata gjennom nettstedet Pedersgaten.org.
Det er også innholdet på denne nettsiden som har dannet grunnlaget for boken “Folk i Pedersgata - På godt og vondt gjennom 100 år”.
– At boken har blitt en realitet, er mest av alt takket være min datter, Gunn, sier Lisa, da vi besøker henne og mannen Jan i det koselige hjemmet deres på Jørpeland.
Tilstede er også datteren Gunn Thelin Knutsen, som har vært en sterk drivkraft bak både nettstedet Pedersgaten.org, videreføring av innholdet til bok. I 2021 kom også første episode i Pedersgadåpodden ut.
– Ja, barnebarnet mitt syns jo det var veldig løye at bestemor på nesten 80-år skulle lage podkast, men det gikk jo an det og, sier Lisa og ler en hjertelig latter.
Det viktigste er menneskene
Gjennom de senere årene har det også vært mange spørsmål om det ikke snart kommer en bok. Også her var det Gunn som ga moren det nødvendige puffet, og plutselig endte det med at hun også ble en sterkt engasjert medforfatter.
– Det handler jo mest om å tilgjengeliggjøre alt dette som hun har jobbet med i årevis, slik at flere kan ha glede av det, sier Gunn.
Og nettopp det betyr også mye for Lisa, som gjennom årene har holdt mange foredrag for fulle saler. Hun understreker at aller viktigst er tross alt ikke husene, men menneskene og livene til dem som har bodd der gjennom årene.
– Å få med meg Gunn i dette arbeidet har vært fantastisk! Det viktigste for meg er å få delt kunnskapen med flest mulig. Hvis ikke, så har jo heller ikke alt arbeidet noen verdi. Etter mer enn 50 år er det knapt noen som vet noe om beboerne, utenom kanskje nærmeste familie, sier Lisa.
Gunn skyter inn – Mange hadde jo heller ikke familie, og de enslige som bodde der er det jo absolutt ingen som husker – hvis ikke historiene tas vare på.
Nå gjør me det, mor!
– Eg skal hjelpa deg, sa Gunn, og slik startet det omfattende arbeidet med å gjøre nettstedets innhold om til bok. Mor og datter har brukt over to år på å samle, sortere og bearbeide alt materialet for å kunne presentere det i bokform.
Det ble utallige runder med korrektur og rettelser, og både Lisa og Gunn nevner gode hjelpere som har bidratt underveis. Spesielt har Gunns venninne Linda Røstelien vært til uvurderlig hjelp som korrekturleser og fungert mer eller mindre som en redaktør.
Hadde aldri gjort det før
– Det med layout ble også en ganske bratt læringskurve. Jeg hadde aldri brukt designverktøyet før, men med litt Pippi-mentalitet og noen å spørre når jeg sto fast, kom vi i mål til slutt.
– Det aller mest krevende har nok likevel vært å holde oversikten i en så enorm mengde av informasjon. Det var også vanskelig å velge bort noe, for vi kunne jo ikke ta med alt, sier Gunn.
Har aldri bodd i Pedersgata selv
Selv om Lisa har et sterkt forhold til Pedersgata, har hun aldri bodd i gata selv. Det gjorde derimot begge bestemødrene. Og begge foreldrene vokste opp på Møllehaugen, hvor farmoren Selma drev en liten kolonialbutikk – omtrent der Vindmøllebakken borettslag ligger i dag.
Historien om barndomshjemmet
Lisa ble selv født i 1946 og vokste opp i Avaldsnesgata. Som barn hadde hun sin skolevei gjennom Pedersgata, og senere ble det også hennes arbeidsvei mens hun jobbet i biblioteket som den gangen holdt til i «Den Kombinerede Indretning».
Starten på denne grundige forskningen om Pedersgata kom først etter at hun hadde skrevet historien om det huset som var barndomshjemmet hennes i Avaldsnesgata. Etter dette ballet det fort på seg – og nå har hun tatt for seg hele Pedersgata.
– Eg e jo så jysla forveden, sier hun og ler godt!
Å finne skatter tar tid!
Når man først begynner å grave i gamle arkiver, fører det ene lett til det andre, og Lisa fant mye interessant i Statsarkivene, Stavanger byarkiv og kirkebøker. Sist, men ikke minst, har Aftenbladets digitalarkiv vært den reneste skattkisten i arbeidet. Og hun elsket å sitte på arkivet og fordype seg! Da hun var yngre, drømte hun ofte om å ha fri fra både jobb og unger for å kunne sitte der og forske.
– Å finne skatter tar jo tid, tålmodighet og nøyaktighet. Jeg gikk inn i min egen «Pedersgata-boble», sier hun.
Hun forteller også at hun har en tålmodig og støttende ektemann. Jan har tatt seg mye av både matlaging og klesvask, slik at jeg har fått mer tid til å forske på historien.
Bitt av basillen
Gunn innrømmer at hun i oppveksten ikke var det spor interessert i morens historier om folkene i «Pedersgadå før i tiå». Nå har dette endret seg totalt.
I tillegg til det enorme redigeringsarbeidet har hun også gravd frem nye opplysninger og funnet fram til historier som foreløpig ikke har blitt publisert på morens nettside. De fleste historiene i boken er det Gunn som både har gravd frem og skrevet.
– Nå har jeg også blitt bitt av basillen, og brenner vel nesten like mye som mor for å formidle historiene.
Spesielt brenner hun for de om småkårsfolkene og kvinnene – de hardtarbeidende og enslige menn og kvinner som nesten aldri har fått sin plass i historien.
– Noen ganger blir jeg rett og slett litt sint når jeg ser hvor usynliggjorte de har blitt, sier hun.
Sesongarbeid, slit og fattigdom
Mange skjebner har festet seg litt ekstra, og både mor og datter håper boken kan bidra til å gi disse menneskene et ettermæle, og at de kanskje blir husket litt lenger.
Mange endte på forsorgen på sine eldre dager. Det fantes jo ikke alderspensjon og trygder som i dag, så mange ble svært fattige når de var utslitt og ikke orket å jobbe mer. Enker og enslige mødre hadde det også tungt, og mange slet hardt økonomisk. De var nødt til å dele bolig med flere for å klare seg. Trangboddheten i Pedersgata var velkjent.
Overlevde på krita
– De måtte ofte handle på krita i nærbutikken for å få endene til å møtes.
Helt gjeldfrie ble de vel sjelden, og det gikk fra hånd til munn når de endelig fikk penger mellom hendene.
– Men alt var jo ikke bare elendighet, legger Lisa til.
Det er mange tragiske historier som har vært tunge å sitte i, og Gunn forteller at de har prøvd å balansere det med det morsomme og gode som også finnes. Det var jo mange fargerike personligheter, og det er tatt med små anekdoter og artige avisannonser.
– Vi må huske på at folk både lo og hadde det kjekt før i tiden også, selv om de ikke hadde så mye, sier Gunn.
Et yrende folkeliv
Lisa forteller videre om det yrende folkelivet som var den gangen hun vokste opp. Ungene lekte utendørs, for inne var det ikke plass.
Pedersgata var også hovedgaten for bussene, og etter hvert kom bilen. Det ble mye trafikk. Folk skulle til og fra arbeid i hermetikken – eller handle forskjellig.
– Det fantes alt man trengte i Pedersgata. Men man måtte innom mange butikker for å bli ferdig, for alle var høkkere med sitt eget spesialfelt: slaktere, bakere, fiskehandlere, skomakere, gullsmeder, blomsterhandlere, banker, manufaktur og mye mer – ja, og melk – det fikk du bare i melkeutsalgene! Det kan man vel knapt tenke seg i dag.
På godt og vondt
Mor og datter har mange historier på lager, om skuter og sjømenn som forliste, om de som kom tilbake og de som ikke gjorde det. Om de som gikk alt for tidlig bort, men også om de som lykkes i livet og ble berømte. Noen kom seg til rikdom og andre giftet seg til det og levde som prinsesser.
Her er også artige ting å lese om en kreativ falskmyntner og noen driftige enkefruer som drev egne virksomheter og brødfødde hele familien. Ja, kort og godt - som tittelen sier; folks liv på godt og vondt.
Dette og mye, mye mer kan du lese mer om i boken som lanseres den 5. november!