Pedersgata 65
Pedersgata 65 ligger på hjørnet av Skolegata der Pedersgata er på sitt høyeste i terrenget. Dette huset ble bygget i 1859.
En pioner i arbeiderbevegelsen
De første eieren er bestyrer for Berentsens Reperbane, Rasmus Johnsen. Han bodde her sammen med konen, Ane Marie. Rasmus var en pioner i arbeiderbevegelsen og han var aktivt med der til rundt 1850. Ane Marie fikk stemmerett allerede fra 1903, fordi Rasmus hadde god inntekt. I tillegg hadde de høns i bakgården. Rasmus Johnsen var en høyt aktet mann som fikk kongens fortjenestemedalje. Han ble 94 år. Sønnen, Hans Johnsen, begynte og som repslager. Men produksjonen av tauverk til seilskutene ble avsluttet i her i byen i 1917. Etterkommerne til Rasmus og Ane Marie bodde i huset i femti år.
Til sjøs i 50 år
I 1924 bor styrmann Thore Thorsen sammen med sin familie i Pedersgadå 65. Han var gift for andre gang og var far til tre unger. Dette året fyller han 80 år den 10. februar, og i den anledning blir han intervjuet i avisen. Da fortelle Thore at han dro til sjøs om 14-åring. Han var til sjøs i 50 år og i 36 år var han styrmann. Han hadde mye å berette, blant annet om da han fikk gulfeber i 1870-årene og ble innlagt på sykehus i Rio de Janeiro. Og som om ikke det var galt nok så hadde han også opplevd å være med på seks skipsforlis.
Et av de verste forlisene var da de seilte på et isfjell ved New Foundland, og skipet sank med en gang. Besetningen på 15 søkte redning i en livbåt, uten at de fekk med seg verken mat eller vann. Mange må hoppe i livbåten “kun iført underklær”. Tre døgn fulgte med lidelse, kulde og sult. To av besetningen omkom, før de ble reddet av et forbipasserende skip. “Da var vi mer døde end levende” fortalte Thore. Et år seiler han med et italiensk skip der kostholdet stort sett besto av hestehoder og lever!
Senere krysser Thore Atlanteren rundt 40 ganger som tolk på et passasjerskip mellom England og New York. Fra 1936 og helt fram til 1989 bor familien til Sigurd og Selma Svendsen i huset. De hadde stue, kammers, kjøkken og gang nede og soverom og alkove oppe. Sigurd var stuert på nattruten, Sandnes, og senere på DSD sin nye Haugesund. Etterpå var han lenge i utenriksfart på Bergesen sine båter.
Kommunen kjøper huset
I 1950 kjøpte kommunen huset og det fikk et påbygg med bad og toalett. Ellers var det bare en krypekjeller med jordgulv. Der ble det bare lagret koks når de kjøpte inn for vinteren.I bakgården bygde familien Svendsen en terrasse og de anla plen og en liten hage. De ble en liten oase, uten et neste strå med ugress.
Datteren, Berit, fortelle om da hun skulle kjøpe plenklipper: Da de ba meg om leveringsadressen, ville de ikke tro at vi hadde plen i Pedersgata. Han ble storlig overrasket over hvor fint det var.
En annen gang kom det en elektriker som ble sendt fra kommunen for å fikse noe i sikringsskapet. Han hadde en litt nedlatende holdning, som om det bød han imot å komme inn en kommunal bolig. Men da han ble vist inn og så hvor velstelt det var både inne og ute, endret holdningen seg fort. Familien Svendsen viste at også folk som leide bolig i kommunale hus kunne ta vare på eiendommen og ha det fint rundt seg.
Næring
Så vidt vi kjenner til har det ikke vært noen former for handel eller næringsvirksomhet i huset.
KILDE:
Historien om husene i Pedersgata er samlet i en periode på ca. 15 år av Lisa Thelin Knutsen. Dette er utdrag fra hennes samlinger som du vil finne i sin helhet på nettsiden Pedersgaten.org. Opplysningene her er med forbehold om eventuelle feil og mangler. De er hentet fra internett fra både dokumenterte og ikke-dokumenterte kilder. De må derfor tas med «ei klyba salt».