Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger Sentrum og helt fram til Vindmøllebakken i Østre bydel. Husene fra Vinkelgata til Petrikirken har adresse Nytorget. Pedersgata er trolig en utvidelse av «veien til Spilderhaug» som omtales i 1744.
Området ble utbygd mellom 1800 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Husene fra Grensesteinsgata og videre nordover er i hovedsak bebygd fra omkring 1865 og utover. Gata er anlagt over områdene Blåsenborg, Sankthansvollen, Kjelvene, Jammerdalen og Møllehaugen. Bebyggelsen i gata består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Ofte kalles dette en del av «Trehusbyen» i Stavanger og gaten har mange trehus tradisjonelt malt i hvitt. Det er likevel et høyhus mellom Pedersgata og Nedre Dalgate som skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen.
Navnet på Pedersgata kommer fra et lite kapell som kong Magnus Lagabøte fikk bygd rundt 1270. Det het St. Peters kirke og ble gitt til Hospitalet som Magnus og biskop Torgils opprettet i 1272. Rundt dette anlegget ble det satt opp et gjerde; Pedersgjerdet, et navn som har vært i bruk helt til vår tid om området fra Tinghuset til Petrikirken.
Seinere kom Pedersdalen (opphavet til de tre Dalgatene), Pederstrappen, Pedersparken (der Arkaden er i dag), St. Petri kirke, Petri skole og Pedersgata.